Statistikken er nylig oppdatert med de siste endringene.
Befolkning
Befolkningsutviklingen er den viktigste faktoren for regional utvikling. En positiv
befolkningsutvikling er et resultat av god næringsutvikling og attraktiv bostedsutvikling i
en region. Høy attraktivitet med tilhørende innflytting og befolkningsvekst er samtidig en
viktig drivkraft for næringsutviklingen. I dette kapitlet presenteres befolkningsutviklingen
med tall fra SSB.
Arbeidsplasser
Nest etter befolkningstallene, er det utviklingen av arbeidsplassene som er den viktigste
indikatoren for regional utvikling. I dette kapitlet ser vi på utviklingen i arbeidsplassene i
regionen. Data er hentet fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB.
Næringsstruktur
Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg
mellom de ulike næringene.
Pendling
I dette kapitlet presenteres utviklingen av pendling til og fra Grenland. Videre ser vi på
utviklingen av nettopendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon skal vi
senere se betydningen av i forhold til attraktivitet som bosted. Alt er basert på tall fra
registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB.
Attraktivitet
Hensikten med attraktivitetsbarometeret er å måle kommuners og regioners stedlige
attraksjonskraft, når det gjelder å trekke til seg innbyggere. De geografiske forskjellene i
bostedsattraktivitet kan bety like mye for flyttestrømmene som forskjeller i
arbeidsplassutviklingen. To regioner med samme utvikling i antall arbeidsplasser kan ha
ulik utvikling i nettoflyttingen. I våre analyser betrakter vi derfor arbeidsplassutvikling
og bostedsattraktivitet som likeverdige drivkrefter for å forklare regioners og
kommuners utvikling. Her presenteres resultater fra Attraktivitetsbarometeret 2009i.
Nyetableringer
For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike
mål. Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i ett år i prosent av
eksisterende foretak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etableringsfrekvens er
et mål for hvor mange nyetableringer det er når vi justerer for effekten av
bransjestrukturen. Til slutt ser vi på vekst i antall foretak, som er
etableringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned.
Lønnsomhet
Vi har målt lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første
indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt. Den andre indikatoren er andel
foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransjestrukturen i regionene. Den siste
indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endelige lønnsomhetsindeksen er
basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindikatorene.
Vekst
Vi har målt veksten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første
indikatoren er andel foretak med realvekst. Den andre indikatoren er andel vekstforetak,
justert for bransjestrukturen i regionene. Den siste indikatoren er andel foretak med vekst i
verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til
de tre vekstindikatorene.
NæringsNM
Dette er det sjette NæringsNM. Tidligere har NæringsNM vært basert på fire indikatorer. I årets
NæringsNM har antall indikatorer blitt utvidet til ti. NæringsNM er som før sammensatt av fire
forskjellige mål; lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, men de tre første
målene er nå basert på hver sin indeks med tre forskjellige indikatorer. Denne utvidelsen av
indikatorsettet skal gi en mer nøyaktig og ”rettferdig” næringslivsindeks.
Eventuelle spørsmål rettes til Telemarksforskning v/Knut Vareide, tlf 35061506 eller vareide@tmforskbo.no
